Finmmark, Troms og Nordland Arbeiderparti er enige om at Bodø skal være kampflybase også når de nye kampflyene kjøpes inn. I tillegg er det enighet om plassering av driftsorganisasjon for Luva, dobbeltspor på Ofotbanen og en rekke andre saker innenfor forsvar, fiskeri, petroleum og samferdsel.

Vedlagt følger fire uttalelser vedtatt av Finnmark, Troms og Nordland Arbeiderparti i felles styremøte 3.-5. februar 2012. Det er enighet om forsvarspolitikken, fiskeripolitikken, Nasjonal Transportplan 2014-2023 og om petroleum.

Det er enighet om:

-Kampflybasen skal ligge i Bodø
-Leveringsforpliktelser for trålflåten må overholdes
-Driftsorganisasjon for Luva skal legges til Harstad
-E6 skal utbedres
-Rassikring videreføres og forsterkes
-Dobbeltspor på Ofotbanen må på plass
-Friske midler må tilføres til utvikling av industrihavner som godsknutepunkt

Her kan du lese uttalelsene.

De tre nordlige fylkesparti representert med partilederne

Nasjonal Transportplan 2014-2023

Vedtak fra felles fylkesstyremøte 3. – og 4. februar i Troms for Finnmark, Troms og Nordland Arbeiderparti

Finnmark, Troms og Nordland Arbeiderparti har utarbeidet en felles uttalelse om Nasjonal Transportplan 2014-2023. I denne uttalelsen er vei, jernbane, båttransport og flytransport behandlet i tillegg til trafikksikkerhetstiltak. Det er enighet om at landsdelen trenger en nytenkning innen samferdsel og transport for hele nordområdet. I dag er vei og bane for dårlig utviklet. De tre fylkespartiene har erkjent at veiene i landsdelen ikke er tilpasset de faktiske transportbehovene. Selv om samferdselssektoren har fått en betydelig bevilgningsøkning må en innhente etterslepet.

I forberedelsene til neste Nasjonal Transportplan (2014-2023) vurderes en økning i den økonomiske rammen til samferdsel på 45 % som et av alternativene. Dette vil gi et godt grunnlag for styrket vedlikehold og utbygging av vei, bane og havner. Det forutsettes at dette ivaretar den utviklingen nordområdene får næringsmessig. Nord-Norge trenger et særskilt samferdselsløft som et eget element i nordområdesatsingen. Dersom hele landet skal nyte godt av Nord-Norges potensial, må vi også styrke transport og kommunikasjon mellom regionene.

Transportsektoren og offentlig samferdsel binder nordområdene sammen både med hensyn til folk og gods. Vekst og utvikling er avhengig av effektive kommunikasjoner, og for å oppnå utvikling innad i Nord-Norge er det derfor viktig at kommunikasjon innad i landsdelen styrkes. Et viktig tiltak vil være å sørge for at flyprisene internt i fylkene og landsdelen tilpasses nye behov, økt offentlig kjøp av flyreiser må utredes nærmere. Økt samferdsel på grunn av endringer i vekstnæringer innad i landsdelen, som for eksempel mellom petroleumsbyene Hammerfest, Harstad og Sandnessjøen/Brønnøysund, bør tas hensyn til i det videre arbeid.

Tendensen de siste årene har vært at kommunikasjonen mellom de ulike regionene i landsdelen mot sentrale deler av landet er styrket. Hovedårsaken til dette er naturligvis at utviklingen på området er basert på markedsmuligheter. Et vesentlig poeng er derfor at utvikling av kommunikasjonene innad i landsdelen ikke vil kunne baseres på markedet i samme grad, det er med andre ord en politisk ønsket utvikling som kan styrke landsdelen kommunikasjonsmessig. En tilpasning av avgiftssystemene, slik at miljøvennlige transportmidler velges er dermed å betrakte som en generelt ønsket politikk, mens det er andre tiltak som kan styrke nordområdenes utvikling.

Rassikring og fjerning av flaskehalser må prioriteres parallelt med generell styrking av veistandard på E6, grensekryssende veier og andre spesielt trafikkerte strekning. For å stimulere til fortgang i utbygging og standardheving av E6, riksveier og fylkesveier er økt grad av bompengefinansiering nødvendig.

E6 i landsdelen har en rekke tunneler som krever oppgradering og vedlikehold. Et samferdselsløft i landsdelen må inkludere en plan for utbedring av tunneler slik at de får en standard som ivaretar den standard som et europaveitilbud innebærer.

Økt satsing på samferdsel i landsdelen må ta hensyn til at regulariteten på utsatte fjelloverganger sikres vinterstid og at fergetilbudet på E6 får økt frekvens i sommersesongen og økt åpningstid hele året.

Kommunikasjonsmidlene må ses i en sammenheng, slik at overgangen mellom ulike kommunikasjonstyper bedres.

Den økte gruveaktiviteten på Nordkalotten, med tilhørende behov for isfrie havner, har brakt oss inn i en situasjon der nye jernbaneløsninger i nord er mer aktuelt enn noen gang. Dette enorme transportbehovet må utnyttes positivt og aktivt. Det er aktuelle baneprosjekter som berører alle de tre nordnorske fylkene, og i første omgang er det viktig å skaffe til veie solid kunnskap om hvordan de ulike alternativene møter transportbehovene.

Ofotbanen har akutt behov for økt kapasitet, og Jernbaneverket må bidra til rask utbygging som imøtekommer transportbehovet, det må vurderes å åpne for løsninger med forskudd/tilskudd for å framskynde utvidelse av kapasiteten raskest mulig.

Havner og farleder må tilpasses nye utfordringer, og oppgraderes ytterligere. Det må stilles friske midler til disposisjon for industrihavner, slik at de kan bli gode godsknutepunkt. Statlige bidrag til fiskerihavner er avgjørende for at fiskeriene skal være en reell distriktsnæring med mulighet for større grad av videreforedling i landindustrien.

Trafikksikkerhetstiltak “nullvisjonsvei mot ulykker” for alle trafikantgrupper må vurderes innarbeidet på alle strekninger som oppgraderes/utbygges. Erfaringer fra andre “nullvisjonsstrekninger” trekkes inn. Det er særlig viktig at tiltak for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper, som beskrevet i Statens Vegvesens Håndbok 245 blir integrert i "nullvisjonsvei mot ulykker”.

Prioriterte tiltak:

• på veisiden har oppgradering og utbygging av E6 høyeste prioritet
• på jernbanesiden har dobbeltspor på Ofotbanen høyeste prioritet
• mer helhetlig nordnorsk transportpolitikk, der også transportløsninger for hele nordområdet inngår.
• Sjøtransporten av gods må styrkes, slik at den blir et reelt alternativ til veitransporten.
• Godskapasiteten på Hurtigruta må vurderes i dette perspektivet sammen med andre sjøtransportløsninger.
• økt bredbåndskapasitet
• bevilgningene til havner og farleder må fortsatt økes
• det må utvikles nullvisjonsveier mot ulykker

Viser til Lofot-Tidende fredag 3. februar 2012.

Justisdepartementet og Politidirektoratet har åpnet for å montere passkiosk ved lensmannskontoret Leknes, slik at man slipper å ta turen helt til Svolvær for å utstedt pass.

Politiets lokale ledelse, dvs politimester Elisabeth Kaas og regionleder Jon Martin Bye avviser likevel kravet om passkiosk på Leknes for å betjene de tre vestligste kommunene i Lofoten. De skriver i brev at de ikke ser “et særlig stort behov” for passkiosk i Vest-Lofoten.

De skriver også at det ikke har fremkommet klager fra vestlofotingene som har kommet til Svolvær for å få pass. Hvor har de dette fra? De sto i alle fall ikke med spørreskjema ute i lobbyen og spurte meg og min familie da vi var der!

Jon Martin Bye bor i Kabelvåg. Elisabeth Kaas har såvidt jeg vet bodd i Svolvær i mange år før hun måtte flytte til Harstad med politimesterstillingen. (Rett meg hvis jeg tar feil).

Kan det være at politiets prioritering i denne saken går mer på lokalpatriotisme enn på befolkningens behov? Jeg bare spør!

De siste par ukene har vi fått høre moralisering over Trond Giske sin opptreden på et utested ved navn Lorry. Jeg skal ikke her ta for meg de såkalte truslene han har kommet med mot Telenorleder Norvik, men derimot litt av den dobbelmoralen både journalister og enkelte politikere nå viser for fullt. Krf-leder Arild Hareide har vært ute og moralisert, fordi man kan jo ikke ta viktige politiske debatter på nachspiel. For en person som har vokst opp med en religiøs tilknytning som gjør at alkohol er litt mer fy, fy enn for resten av oss, kom muligens det som skjedde på Lorry som en overraskelse? for oss andre burde den ikke gjøre det.

Jeg har drevet politikk i 18 år, og en ting jeg har lært er at mange politiske debatter og allianser blir gjort eller skapt utenfor møterommene. Det å være på rett fest, rett nachspiel og det å kunne drikke med de rette folkene er en måte å komme opp i verden på. Trond Giske vet dette, men det gjør også store deler av det politiske miljøet og pressegjengen i Akersgata. Når jeg var fersk i spillet var det alltid en melding vi fikk før landsmøtene, og det var ?vær forsiktig med hvem du snakker med, hva du sier og hvem som er til stede?. For tro meg, journalister er til stede og drikker med politikere hele tiden, av og til også på politikernes regning. Det finnes fuktige fester og fuktige nachspiel som enkelte ganger har tatt overhånd. Jeg har av og til blitt overrasket over hvordan enkelte pressefolk klarer å stå på bena og snakke rett i kameraet dagen etterpå, eller enda merkeligere; hvordan de klarer å komme med seriøse politiske analyser.

Jeg vet at flere kommer til å bli forbannet på meg på grunn av det jeg skriver nå, men min hensikt er ikke å være en slags moralsk dommer, ei heller er det et forsøk på å frikjenne meg selv. For jeg har vært med på disse fylleslagene og politiske debattene på fester, nachspiel og ulike vannhull både i Oslo, Bergen og andre steder. Hvem snakker med hvem, hvem liker hvem, hvem drikker med hvem osv.? av og til er det som en stor fjortisfest der det å hevne seg og smiske for å oppnå noe nærmest er den vedtatte regel.

Og så dreier ikke alt dette seg om stupfyll, men det å møte mennesker i uformelle arenaer. Alle miljøene har dette, enten det er innenfor idretten, det religiøse eller organisasjonsliv generelt. Alle har sine uformelle arenaer og ting blir sagt, folk blir presentert og folk utveksler telefonnumre og e-postadresser. Lorry er et slikt sted, Justisen et annet, eller i andre sammenhenger er det kirkekaffen, men det finnes også drøssevis av andre steder. En hovedregel har alltid eksistert mellom pressen og politikerne: Det som skjer på nachspielet blir på nachspielet. Man roper ikke ut om det i ettertid dersom det ikke har skjedd noe veldig spesielt, som for eksempel den gangen Lillebjørn Nilsen helte en øl over hodet til Vidar Kleppe.

Det som nå har skjedd er at noe som hittil har vært helt vanlig, plutselig har blitt en sensasjon. Hvordan viste pressen hva som ble diskutert på Lorry? Fordi de var der selv? og tro meg, de drakk ikke brus. Snart er det ny landsmøtesesong, og jeg vet at feststemte journalister vil delta på samtlige av dem. Kanskje jeg skal referere fra disse sammenkomstene og fortelle hva som blir sagt og gjort der? Kanskje det er på tide å presentere hva slags moral disse moralens voktere har?
Jeg har aldri gjort dette, og kommer heller aldri til å gjøre det, men enkelte folk i pressemiljøet bør være forsiktige med å vifte med en moralsk fane, for ellers kommer bare fristelsen til å bli større og større.

Trond Wathne Tveiten
Følg meg på facebook
Følg meg på twitter

Har jo vært mye humor og andre ting her, som ikke har direkte med Ballstad å gjøre. Jeg tenkte å ta med noen historiske opplysninger angående sykehus, tannstell og dollhus:

• Eterdagen:
  Første kjente operasjon med effektiv bedøvelse ble gjennomført 16.oktober 1845. Her kan du lese mer om Dagen da smerten forsvant.

• Keisersnitt i Norge:
  Første keisersnitt utført i 1843 på en mor som skulle ha tvillinger. Barna døde og moren to dager senere. Første keisersnitt utført i 1849 der barn overlevde, men moren døde. Første keisersnitt utført i 1890 der både mor og barn overlevde,

• Tannlegemuseet:
  Kunne du tenke deg å bli boret i tennene hos tannlegen da man hadde fotdrevne boremaskiner? Tannlegen tråkket på pedalen og fikk et lite bor til å rotere med 600-800 omdreininger i minuttet. Første fotdrevne boremaskin ble patentert i USA i 1871 og bare 2 år senere brakte den norske tannlegen Petra Lie oppfinnelsen til Norge. På tannlegemuseet i kjelleren til Det odontologiske fakultet i Geitmyrsveien har de blant annet tannlegestol fra 1870 pluss mange andre stoler. Det er også hånddriller og buedriller fra 1850-tallet. Det første luftdrevne turbinboret, som hadde en hastighet på opptil 300 000 omdreininger i minuttet, kom i 1957. La meg si det slik: Hadde det eksistert tidsmaskin, er ikke tannlegen den første jeg ville besøkt i gamle dager. Jeg tenker med gru på hvordan det var å besøke tannlegen i de dager.
  Les litt mer om Kjelleren på Det odontologiske fakultet her.

• Dollhus:
  Dollhusene (pleieinstitusjoner for folk med psykoser) kom etter dårekistene og før sinnsykeasylene. Litt om dollhus kan du lese her.

Det er fantastisk å lese om hvordan det var på sykehus, hos tannlegen og i dollhus i gamle dager. Det heter i gode, gamle dager, men det var mye skrekk og gru i gamle dager, som ikke kommer så tydelig frem. Går man enda litt lenger tilbake, så samlet det seg masse folk, når man skulle utføre bestialske henrettelser med masse tortur på f.eks. mordere. Mange ganger var det barn som bevitnet hendelsene, som var en makaber underholdning. Dødsdommer med tortur ble avskaffet i Norge i 1815 og tortur ellers i retts-vesenet ble avskaffet gjennom Grunnloven av 1814.

Nordland, Troms og Finnmark Arbeiderparti arrangerer felles styresamling fredag 3.- søndag 5. februar 2012 i Tromsø. Temaene som står sentralt er forsvarets framtid i nord, fiskeri/havbruk og samferdsel/Nasjonal Transportplan, sier leder Bjørnar Skjæran i Nordland Arbeiderparti.

Program fredag
Separate styremøter.

Program lørdag
KL 0900 Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen innleder om fiskeri/havbruk.
KL 1055 Politisk rådgiver Odd Steinar Viseth innleder om Nasjonal Transportplan.
KL 1330 Statssekretær Roger Ingebrigtsen innleder om forsvarsmeldingen.

Program søndag
KL 0900 Redaksjonskomiteen legger fram forslag til felles uttalelser fra fylkespartiene i Nord-Norge.
KL 1000 Separate styremøter.

Videofly over Svolvær (tre videoer, som event. kan startes samtidig, nede på siden) viser for et flott sted Svolvær er. Noen som kan gjøre noe tilsvarende over Ballstad? :-)

Alle medlemmer i Arbeiderpartiet og andre politisk engasjerte sympatisører har nå sjansen til å komme med innspill til program 2013-2017. En kan delta direkte i NETTDEBATTEN og/eller gi innspill gjennom kommunepartiet sitt.

Fristene er:

Nettdebatten 2012

På www.dittforslag.no kan alle som ønsker det komme med konkrete forslag eller innspill.
23. januar-21. februar . Tema: Velferd
21. februar-21. mars. Tema: Kunnskap
21. mars-25. april. Tema: Tillit og samhold

Andre frister til innspill i 2012

15. juni: Innspill til programkomiteen.
Frem til 15. juni vil det være mulig for både partiorganisasjonen og andre interesserte å komme med innspill til programkomiteen.

15. september: Innspill fra Fremtidsverksted 2029.
For partiorganisasjonen er det laget et opplegg med Fremtidsverksted 2029, som et verktøy for å komme med innspill til partiprogrammet. Her er det skolert mer enn 60 tillitsvalgte fra hele landet som kan bidra i denne prosessen. Dette egner seg også godt for nye medlemmer. Det vil bli orientert om dette i forbindelse med representantskapet (Nordland Arbeiderparti) i februar.

1. november: Høring om; Kunnskap, Velferd og Tillit og samhold.
Tre grupper skal hver for seg levere innspill til programkomiteen høsten 2012. Disse gruppene er; Kunnskapssamfunnet, ledet av Trond Giske. Velferdssamfunnet; ledet av Hadia Tajik. Samhold og tillit, ledet av Jonas Gahr-Støre. Gruppene vil gjennom samråd og debatter med aktuelle miljøer utforme forslag til programkomiteen på de respektive områdene. Forslagene vil bli sendt partiorganisasjonen på høring 15. september, med svarfrist 1. november.

Frister i 2013

1. mars Programforslaget sendes ut.

5. april Frist for å fremme endrings- og tilleggsforslag til partiprogrammet.

Innspill, og svar på høringer, til programkomiteen kan sendes program2013@arbeiderpartiet.no eller per post til Arbeiderpartiet v/Maria Hevzy, Pb 8743, 0028 Oslo.

Innspill til programkomiteen fra Fremtidsverksted 2029 kan sendes 2029@arbeiderpartiet.no

…men som vi ser, – stykkprisfinansiering er ingen ny idè! Her var det nok vi som var tidlig ute, mens de land vi kritiserer idag, “bare” henger en smule etter!
Klikk i bildet for å få med priser og all tekst!!

Denne menyen av ei prisliste, oversiktlig, lettfattelig og grei, – enten man er ute etter jobben, eller kort og godt ønsker å kalkulere risikoen “ved lettsindig livsførsel”, finner vi på side 28 i Bind 2 av Buksnes Bygdebok! Lokalhistorie er trivelig lesning og gir identitet:-)!
Ikke noe “small talk” her nei!

Skrevet på 40-tallet (trolig 1946) i Buksnes bygdebok, som ligger gratis tilgjengelig på nettet. Sakset fra Historielagets nettside. Jeg ser at de skrev i Ballstad og ikke på Ballstad, om ikke det er en feilskriving. Min anmerkning.

HAVNEUTBEDRING OG VANNANLEGG I BALLSTAD

Ballstad er Buksnes eneste og et av Lofotens viktigste fiskevær. Været består av Ballstadøya og Ballstadlandet, ved indre havn ligger Reinesjøen og på vestsiden av ytre havn ligger Kremmervika, på østsiden Hattvika, og lenger øst Kjeøy ved Skotnes. Ballstad havn har en kvadratflate på 376 000 m² og en 5000 meter lang strandlinje. Dybdeforholdene er for indre havn – 3-8½ meter, og ytre havn – 10-18 meter.

Det er nødvendig at ytre havn blir dekket av de to moloarmer som der gjentatte ganger er reist krav om og at der foretas et ganske stort utdypningsarbeide i Kremmervika og Hattvika, likeså til en større dybde og bredde av Ballstadsundet (innløpet til indre havn). Bortsprengning av to grunner i ytre havn er også nødvendig, og likeså et ganske stort sprengningsarbeide på indre havn. Når disse arbeider er foretatt, er Ballstad havn blitt det den bør og skal være: et sikkert tilfluktssted for store og mindre farkoster.

Havnearbeidskommisjonen av 1877 fant det påkrevet å foreta en oppmudring av Kremmerviksundet. Mudringen ble utført i 1885 til – 2,8 m. Der er senere foretatt endel steinopprenskning her. — I 1892 ble der sprengt bort en grunne ved Leirskjæret, til – 6,5 m. I mars måned 1897 ble der fra høvedsmenn i Hattvika sendt søknad til distriktsingeniøren i Havnevesenet, hr. Arntzen, angående oppmudring at Hattvika. Andragendet ble ikke imøtekommet, da grunneieren, Jørgen B. Jentoft. ikke ville vedta den sedvanlige grunneiererklæring.

23. mars 1908 ble der gjennom Buksnes formannskap sendt søknad om oppmudring av Kremmervika og bortsprengning av en grunne i ytre havn. Dette arbeide er dessverre ennå ikke utført.

13. april 1909 ble der sendt søknad fra oppsitterne og næringsdrivende i Ballstad om utdypning av Ballstadsundet. Andragendet var anbefalt av Buksnes herredstyre og av flere hundre fiskere, og det ble innvilget. Utdypningsarbeidet ble utført i 1913. Senere er der foretatt utdypning til – 4,5 m. i en bunnbredde av 50 m.

I 1937 var havnekomitéens og Plan- og Tiltakskomiteens formann, Lars Lie, i Oslo for blant annet å utvirke at der ble gitt den nødvendige bevilgning til opparbeiding av allmenning på Ballstad. Der oppnåddes en bevilgning på 6000 kroner, som etter forslag av Lars Lie ble fordelt med 3000 kroner til veianlegget Uttakleiv og 3000 kroner til allmenningen i Ballstad. Senere samme år ble der gitt en større bevilgning til fullførelse av allmenningen. — Ballstad havnekomité og Buksnes Plan- og Tiltakskomité har gjennom flere år nedlagt et ganske stort arbeide for å få gjennomført den nødvendige dekning av Ballstad og Skotnes ytre havn, utdypning av Kremmervika, Hattvika og Ballstadsundet, og dessuten bortsprengning av endel grunner i ytre og indre havn. Hertil kommer Ballstad vannforsyningsanlegg, som har hatt en bred plass i de forskjellige komitéers arbeide. — En stor del av det arbeide som disse komiteer har utført, er dog til dags dato ikke kronet med hell. Buksnes mer enn 4000 innbyggere venter fremdeles på en tidsmessig utbygging av kommunens fiskevær Ballstad, og en får håpe at statsmyndighetene og administrasjonen i Statens havnevesen i de kommende år ser mere velvillig på utbyggingen av Ballstad havn enn tilfellet har vært hittil.

Vannforsyningen i Ballstad.

Omkring 1920-årene ble der av Lars Lie utarbeidet et forslag til vannforsyningsanlegg i Ballstad. Vannforsyningen skulle foregå gjennom en hovedledning fra Lågvannet ned til Ballstadvannet og videre over sundet til Ballstadøy. Denne vannforsyningsplan ble imidlertid ikke realisert som følge av at fiskere i Kremmervik, støttet av utvalgsformann Anderssen Strand framsatte en meget billigere vannforsyningsplan, som gikk ut på at staten skulle bygge brønn i Kremmervika, og dessuten foreta utvidelse av Jens Pedersens brønn på Ballstadlandet. Denne kortsynte plan ble tiltrådt av Statens Havnevesen, og dermed var den eneste brukbare vannforsyningsplan for stedet kullkastet. Dette medførte også at et påtenkt fabrikkanlegg i Ballstad ble kvalt allerede i fødselen.

Det planlagte brønnanlegg med rørledninger til 3 tappestendere på Ballstadlandet og 1 i Kremmervika, ble ferdigbygget. Det viste seg dog snart at dette anlegg var i høyeste grad utilstrekkelig, endog for den på stedet fastboende befolkning. Ballstadøya, med den største bebyggelse, var som før uten vann i tørketiden. Denne uheldige løsning, eller skal en si ikke løsning av vannforsyningen i Ballstad, førte til nye krav om bygging av et vannforsyningsanlegg tilknyttet Lågvannet. Det er dette vannforsyningsanlegg som tusener av fiskere i vintersesongen, og den største del av den fastboende befolkning fremdeles venter på skal bli virkeliggjort.

Utviklingen i fiskeriene med omlegging av foredlingsmetoden av fiskeproduktene krever en rikelig tilgang av ferskvann i fiskeværene. Realiseringen av et brukbart og fullt ut tjenlig vannforsyningsanlegg i Ballstad, vil medføre en utgiftsøkning på ca. 200 000 kroner i forhold til tiden omkring den første utbygning. Dette sammen med de årelange savn og stagneringen av enhver fabrikkvirksomhet på stedet, er den erstatning som samfunnet må betale for den planløshet og det kortsyn som seiret ved den første etappe i utbyggingen av et skikkelig vannforsyningsanlegg i Ballstad.

Det nye vannanlegg fra Lågvannet er nå fastslått. Det er beregnet å koste omlag 300 000 kroner. Av dette beløp vil staten yte 200 000 kroner og Buksnes kommune 100 000 kroner.

Vikarer skal ha like godt lønns og arbeidsvilkår som ansatte i bedriften de leies inn til. Slike regler har ikke Norge i dag. Gjennomfører vi forslagene i vikarbyrådirektivet kan ikke lenger vikarbyråer konkurrere gjennom lavere lønn. Jeg vil kalle det en seier for det norske arbeidslivet! For hvorfor skal vikarer ha lavere lønn enn fast ansatte når de gjør samme jobben?

Vikarer er en del av det norske arbeidsmarkedet. Gjennom endringene som er foreslått i vikarbyrådirektivet sikres likebehandling mellom innleide fra vikarbyrå og ordinært ansatte. Tiltakene det er aktuelt å gjennomføre i Norge er lovfestet solidaransvar, opplysningsplikt overfor vikarbyråer og arbeidstakere mht lønns- og arbeidsvilkår, innsynsrett for tillitsvalgte og drøftingsplikt ved innleie. I tillegg kommer kollektiv søksmålsrett, gebyrmyndighet til Arbeidstilsynet og økte strafferammer for brudd på Arbeidsmiljøloven. Når ble slike tiltak en trussel mot norsk arbeidsliv?

I følge Statistisk Sentralbyrå var det 64 616 utlendinger som utførte korttidsoppdrag i Norge 4. kvartal 2010. De fleste av dem er innleide arbeidstakere eller arbeidstakere som utfører ulike former for underentrepriseoppdrag i Norge. I tillegg kommer alle dem som er bosatt i Norge og som er vikarer i ordets rette forstand. Gjentatte, vel dokumenterte brudd på arbeidsmiljøloven, underbetaling og dårlige bo- og arbeidsvilkår, bidrar til å sette sitt stempel på det vi i vid forstand kan kalle vikar- og bemanningsbransjen. Tallene er usikre, men dette kan dreie seg om så mye som 100 000 arbeidstakere. Så skal det i anstendighetens navn sies at det finnes seriøse utleiefirma med fast ansatte og organiserte arbeidstakere. Men dessverre opplever disse bedriftene i økende grad at de mister oppdrag til de useriøse aktørene.

Det er én viktig grunn til bemanningsbransjens framvekst i Norge, nemlig at det er ytterst lønnsomt å leie inn underbetalt, uorganisert utenlandsk arbeidskraft til virksomhet i Norge. Det blir ikke like lønnsomt den dagen vikarbyrådirektivet blir norsk rett.

LO har i dag kommet med sin uttalelse og er tilsynelatende mer skeptisk enn før. Slik jeg leser pressemeldingen åpner de for å innføre vikarbyrådirektivet dersom garantier for at någjeldende bestemmelser og de foreslåtte tiltak kan videreføres uhindret av EØS-reglene . Det bør være uproblematisk i og med at direktivet er et minimumsdirektiv.

Scroll ned for å se alle bildene:
Tidsfordriv på hytta

Til dere som skjøt opp fyrverkeri fra Kakhaugen på nyttårsaften, kan dere være så snill og hente etterlatenskapene deres? Dere må jo få dårlig samvittighet om andre må ta opp etter dere, så for å ha ren samvittighet, bør dere hente det snarest.
Jeg ble skuffet da jeg trodde at Ballstadværinger var flinke med å rydde opp etter seg :(

Hei.
Noen som vet av leilighet som blir ledig ca. 1.juli på Ballstad?
Skal arbeid på Skottnes, så trenger plass å bo.

tlf: 954 02 849.

Nu går også feskværre’ Ballstad ijnn i ei ny ti’! Her ser dokk dejn nye sløyelenja som snart ska monteres i dejn nye produksjonshall’n tell Nic. Haug AS. Foreløbi’ bære på startstreken på komandoen “Klar”, her dæ står i røstvæggen å vejnta på “Færdi’ og Gå”!!

Dæ såg ut tell at siste hajnd blei lagt på dæ nystøpte golve’ ijnne i hall’n idag. Nåkka som nok betyr at monteringa starta en a de første dagan i februar!

Så nu bli dæ vel å gå i kjøp og salg a “rujndfesk”, – og sløying bli’ vel då “en saga blått” førr feskeran! I ajlle fajll her på bruke’!
Klekk i bildan, spesiællt dæ lille tell høyre, førr å se heile bilde, – og større bilde!

In’ressangt e dæ også at “heile greian” e uttænkt, tægna, prosjektert og produsert her i Lofot’n! På Moskenes, a han Øystein Larsen og hannes bedreft, Latech AS! Han ska’ også, såvijdt eg ha førstått, stå førr monteringa og igangkjøringa. Nåkka han ajllerede ha gjort fleire plassa mæ sukess!
Løkke tel mæ nysatsinga! Mått’ dæ bli start’n på en positiv trend førr Ballstad!