Det var ei kjerring som skulle i kjelleren for å hente potet. På veien snubla ho og bannet. Da sa en prest, som kom forbi – Du må ikke banne, for da kommer du ikke til Himmelen. Da svarte ho – Jeg skal ikke til Himmelen, men i kjelleren for å hente potet.

Går ut fra at sonen Ballstads historie er “død og begravet”, siden siste innlegg ble skrevet i januar. Eller kanskje bare i “dvale”? Ble denne sonen sett på som et unødvendig tillegg til “Heia Ballstad”; at det liksom går på ett fett, bare at “Heia Ballstad” favner det hele?

Rundt klokka 12 så mamma rev utenfor her. Er vel sjeldent at man ser rev rundt husene midt på dagen, vil jeg tro. Tipper den hadde fått ferten av hønene, som tilhører naboene. Dessverre var ikke jeg der med kamera, så kan ikke dele bilde® med dere :(

- Doktor, doktor, jeg tror jeg er gardiner.
- Så ta deg sammen.

- Doktor, doktor, jeg tror jeg er en møll.
- Så hvorfor kom du hit?
- Jeg så lyset i vinduet.

- Doktor, doktor, mannen min tror han
er en stålampe.
- Jeg skal få lagt ham inn på sykehus.
- Men da blir jeg jo sittende alene i mørket!

Den gamle damen sto i heisen. Inn kom en elegant, duftende dame som tittet på den gamle og sa:—Ralph Lauren, 800 kr. dråpen. Heisen stanset i neste etasje, inn kom en ny vakker og velduftende dame som snudde seg til de andre og sa:—Chanel, 1500 kr. dråpen.
I neste etasje skulle den gamle av, hun slapp en ukontrollert illeluktende fjert, snudde seg og sa:—Gule erter, Rimi,9.kr…….

VAnndammen 2010 gjennomføres i år den 9. og 10.november på Høgskolen i Narvik og er et Nord-Norsk møtested for VA-bransjen.

Tiltaket har som mål å bedre rekrutteringen til VA-utdanningen, bidra til å oppdatere VA-undervisningen, etablere en mulighet for etterutdanning samt gjøre høgskolen til et VA-møtested for Nord-Norske VA-virksomheter, VA-leverandører og VA-studenter. Tiltaket er et av de mange næringslivsrettede fremstøt som høgskolen gjennomfører og som er nødvendig for å kunne utdanne praktiske ingeniører som næringslivet etterspør.

VAnndammen 2010 er avslutning av vårt ingeniørkurs ”Arealplanlegging, veg- og VA-teknikk”

VAnndammen ble etablert i 2009. Første gjennomføring ble en suksess. Det var planlagt med 60 deltakere og det kom over 120 deltakere fra hele landet. VAnndammen 2010 skal bli enda bedre og i år planlegges det med 100 deltakere, men vi regner med at det kommer flere.

Nytt av året er at VA-leverandørene vil ha speedforedrag på sine stands i glassgata. Deltakerne vil gå i mindre grupper rundt hos 12 utstillere. Deltakere som fullfører denne delen vil fylle ut et gjennomføringsbevis og være med på trekningen av flotte premier under festmiddagen senere på kvelden – vi kan love flere premier blant annet fabrikkbesøk i Norge eller utlandet.

Mer informasjon med blant annet program og mulighet for påmelding finnes ved å trykke følgende link: http://www.hin.no/VAnndammen2010

Mora sier til gutten; Jeg så at du sparket til høna, så derfor blir det ikke speilegg på deg.Det samme gjorde du med grisen, så derfor ingen bacon. Og du sparket også kua, så derfor ingen melk heller.
Like etter kommer faren inn på kjøkkenet, samtidig som ei mus pilte over gulvet. Faren langet ut etter musa, og fikk inn et solid spark.
Gutten så lurt på moren, og sa; -Skal du eller jeg fortelle…?

Vi ønsker å kjøpe en eldre campingvogn. Den bør være noenlunde tett, men dette er ikke noe absolutt krav, kan gjerne være et oppussingsobjekt. Send gjerne ei melding her, evt. på mail eller telefon. Alt er av interesse.

Ole G. Søstrand
ogsoestrand@gmail.com
47753416

I år har det vært veldig mye ørn på Ballstad. I vinter kunne opptil 8 ørner observeres på samme tid. Noen som har teori på hvorfor det er så mye ørn i år?

Uten at noen AP- aviser har orientert oss så har Nordland arbeiderparti lenge samarbeidet, i hemmelighet, med sentrale myndigheter sør på om å bygge ny overføringslinje for strøm sørover.
Uten at dette diskuteres offentlig så vil vi som innbyggere av Nordland komme til å måtte betale dyrt for dette påbegynte, men svært så taushetsbelagte prosjekt. Vi har i vinter sett at krafttilbyderne har manipulert kraftmarkedet slik at prisene på strøm til tider har vært de høyeste av hva vi noen ganger tidligere har opplevd.
Når overføringslinjen står ferdig så vil vi årlig oppleve strømpriser som ligger langt over vinterens, til tider, ågerpriser. Overføringslinjen gjør strømmen mer mobil slik at kraftprodusentene til enhver tid vil kunne oppnå høyeste markedspris for vår rene el-energi. Det betyr at vi som bor i Norges mest vannkraftproduserende fylke skal måtte risikere å måtte betale samme pris som en forbruker i Nederland eller Belgia.
Hadde avisene i Nordland satt fokus på dette så er jeg overbevist om at store deler av Nordlands befolkning vil bli med å protestere, demonstrere mot dette ny-liberalistiske og svært så folkefiendtlige prosjekt. Dersom vi i Nordland hadde hatt våkne og begavete politikere så hadde de omskapt prosjektet ny overføringslinje sørover til sitt sterkeste forhandlingskort ovenfor de sentrale myndigheter sørpå.
Det er tre betingelser som må oppfylles før vi blir å godta prosjektet om ny overføringslinje. Vi skal bli garantert en maksimumspris for hva vi skal risikere å måtte betale pr. kilowatt time strøm vi forbruker. Utbyggingskostnadene skal ikke belastes strømforbrukerne i Nordland i form av høyere nettleie, og det er her Rana Blad, Helgeland Arbeiderblad og politikerne har sovet, vi skal ha en vei-pakke som inkluderer en bompengefri E-6 i gjennom hele Nordland og med 90 sone. I tillegg så må det bygges gode stamveier fra kysten og inn til E-6. Dette er ingen urimelig kompensasjon for de industriarbeidsplassene som over tid vil gå tapt som følge av at strømmen vil bli dyrere
Det er et minimumskrav til våre ordførere at de ikke, som nå, skal knele, takke og bukke for det sentralt vedtatte prinsipp om at nye vei prosjekter skal finansieres gjennom bompenger. For det første så er det rent generelt forkastelig at E-6,- et statlig prosjekt og et av våre siste symboler på at vi er en enhetlig og samlet nasjon, skal finansieres vilkårlig av mennesker som tilfeldigvis bor langs veien. I tillegg så er systemet med bompenger på E-6 sterkt konkurranse vridende for turistnæringen i disfavør av Nord Norge. Mange turister vil stoppe opp sør i Norge når de får høre hva det vil koste i bompenger å kjøre til Nord Norge.
Velgerne i Grane, Vefsn, Hemnes og Rana har godtatt at deres mer eller mindre sløve ordførere påfører sin befolkning en utgift som i størrelse overgår Terra skandalen. Så lenge vi har slike politiske ledere og en slik passiv velgermasse så klarer vi å beholde stempelet som bygdetullingenes hjemstadskommuner i minst 20 år til. At politikerne og avisredaktørene ikke har sett verdien av trumf kortet,- eksport av strøm i bytte mot en bompengefri E-6, er nesten som svik å oppfatte.
Årsaken til at ordførerne Waage, Juvik og Løvdal på et nesten forræderisk vis gjør knefall og ofrer lokal- og regionalpolitiske interesser for å holde seg inne med maktapparatet sørpå er at de alle drømmer om å overta stortingstaburetten til Tor Arne Strøm når han nå må gi seg. De har selvfølgelig registrert at Tor Arne Strøms 3 perioder på stortinget ikke skyldes et stort politisk talent, men at det er et resultat av servil lydighet og underkastelse for makteliten nede i Oslo.
Det er synd at ikke Nord Norske avisredaktører har sett poenget med å forlange en forbedret infrastruktur i regionen i bytte mot at vi skal sende våre resurser sørover.

Med vennlig hilsen Øystein Meier Johannessen
Formann i Nordland Samfunnsparti.

Det er mange som prøver å gjøre debatten om oljeutvinning til en debatt om hva vi skal leve av i framtida. Og spesielt hva vi nordlendinger skal leve av. Det er en veldig god idé.

Arbeiderpartiet sier de er opptatt av kunnskap. Men de fleste som kjenner dem vet at de egentlig er mer opptatt av olje. Et typisk argument for oljeutvinning fra en Ap-mann er gjerne at det skaper arbeidsplasser.

Nå tror du kanskje jeg skal vise til at mye erfaring med tidligere og pågående prosjekter i Barentshavet har vist at det etableres svært få permanente nye jobber i nord- norge. Det er jo forsåvidt helt riktig. Men jeg vil heller gå tilbake til spørsmålet fra starten. Hva skal vi leve av i framtida?

Jeg lurer på om det egentlig er mulig å leve av olje i framtida? Den første innskytelsen er at vi ikke kan løse klimakrisen uten å la noe fossil olje og gass bli liggende igjen i bakken. Sagt på en annen måte; pumper vi opp all oljen og gassen vi har funnet, vil vi endre veldig mye på verden slik vi kjenner den.

Men en annen innskytelse fester seg også. Olje er jo ikke noen fornybar ressurs. I framtida vil det ikke finnes olje. Hvordan kan vi leve av den da?

Vind derimot, er det grunn til å tro at det fins masse av i fremtiden. Og bølger. Og fisk. Kanskje det er noe å leve av i framtiden?

Når denne går på strøm, trenger vi ikke olje. Sånn kan vi kjøre bil i framtiden, når olja tar slutt.

For meg ser det ut som Heia Ballstad er blidt en anonsespalte for aktivitetene på Kræmmervika Rorbuer.
Ikke for at det er noe galt med det, men det blir ganske mye plakatanonser her. Jeg er mye inne på Kræmmervika Rorbuer sin egen sone, men det ser ut som denne er død. Siste aktivitet vat 30. mai kl 23.
Det hadde vært greiere og laget en link mot Kræmmervika Rorbuer, hvor anonsene kunne vært plasert, og mere ryddig.

Da Sigurd Slembe (1100-1139) trengte skuter henvendte han seg til sjøsamene i fjordene på Hinnøya. Skutene var så store at 12 mann kunne ro på hver side og ingen skuter kunne ta dem på vannet.

"Om vinteren satt Sigurd i Tjeldsund på Hinnnøy, et sted som heter Gljuvrafjord. Innerst i fjorden er det en heller i berget. Der satt Sigurd om vinteren med sine menn, i alt tjue mann, og de satte noe for helleråpningen, så ingen kunne se inngangen fra fjæra. Mat fikk Sigurd den vinteren fra Torleiv Skjappe og Einar, sønn til Ogmund fra Sand og Gudrun, som var datter til Einar Arason fra Reykholar. Det blir fortalt at Sigurd den vinteren lot noen finner inne i fjorden bygge skuter for seg, og de skutene var bundet sammen med sener uten søm og de hadde vidjer istedenfor kne, og tolv mann rodde på hver side. Sigurd var hos finnene da de gjorde skutene. Finnene hadde øl der og gjorde gjestebud for ham. Siden kvad Sigurd dette:

Godt var det i gammen
da glade vi drakk,
og kongssønnen glad
fikk gå mellom benker.
Det skortet ikke gammen
ved gammensdrikken.
Menn gledet hverandre
som hvor som helst ellers.

Disse skutene var så snare at ikke noe skip tok dem på vannet, som det er kvedet:

Få kan følge
furubåt håløygsk,
som bundet med sener
for seilet flyger.

Men om våren (1139) tok Sigurd og Magnus sørover med de to skutene som finnene hadde gjort. Da de kom til Vågan, drepte de der Svein prest og de to sønnene hans."

Kilde: Heimskringla: Haraldssønnenes saga

Les om andre saker i Samenes Historie her

Tusen takk til alle som stilte opp på dugnad i Lofothallen i helgen. Alle gjorde en kjempe jobb. Takk for at du bruker din fritid til dugnad:))))

Samiske og norske skolebarn feirer 17. mai på Kårhamn skole internat, Seiland, Sørøysund herred. Foto: Marie Hansen, 1939.

Apropos diskusjonen om skoleutstillinga til Museum Nord i den kulturelle skolesekken på Gállogiedde samisk friluftsmuseum, og om Lars Myklevolds uttalelser om at Alle oss med røtter i Nord-Norge er mer eller mindre av samisk herkomst Det skal også være et seminar om Samisk historie i Nordre Nordland

Skal vi snakke om samenes historie må vi også vite at det trass mange fellestrekk, er en divers historie. Vi må forstå det som har hendt i ulike lokalsamfunn, og hvordan dette er påvirka av aktive fornorskningsgrep opp gjennom tidene, inkludert skolen. Kommunenes oppgave var fra sist på 1880-tallet først og fremst allmueskolen. I skolearkivene finner man mye interessant som kaster lys over samfunnets utvikling, i arkivene til kommunene, skoledirektøren, biskopen og misjonen. Denne delen av historia er det merkelig nok gjort lite med, og det er ikke mange som har granska disse innholdsrike arkivene. Det trur jeg Bjørg Evjen har gjort.

Trass i at fornorskning og skole har vært et sentralt politisk tema, så fins det i dag ingen muséer eller dokumentsajonssentra som skal formidle historikk knytta til temaet skolehistorie. Ellers har vi muséer for nært sagt alle tenkelige tema.

Svein Lund er ei ildsjel. Han er redaktør i et større bokprosjekt og redigerer også en egen webversjon om bøkene – på flere språk. Se Samisk skolehistorie Hittil er det utgitt tre bind. Bind IV kommer i høst, og i det bindet er det mye nytt stoff fra sjøsamiske distrikter. Bind V skal forhåpentligvis gjøre et dypdykk i Troms og Nordre Nordland.

Anbefales for alle med røtter i nord.

Ragnhild Sandøy